Historien om Blokkenvassdraget
Blokkenvassdraget har alltid vært usedvanlig rikt på fisk, men tilstanden for fiskebestandene har forverret seg vesentlig de siste årene. Dette vil vi gjøre noe med.
Blokkenvassdraget er et 15 km langt dalføre som ligger på Hinnøya i Vesterålen, like nord for Møysalen Nasjonalpark. Nederst består Blokkenvassdraget av to store vatn; Nervatnet og Innervatnet. Begge er forbundet med elver som i nedre del munner ut i sjøen. Denne delen av vassdraget huser både innlandsrøye og -ørret, samt alle de tre anadrome fiskeslagene. I tillegg finnes flere mindre fjellvann med forekomster av fjellørret, og ett med innslag av røye i tillegg. De fleste av disse vannene har små elver og bekker med utløp i de store vannene.
Vassdraget gjennom historien
I tidligere tider var vatnene og elvene en betydelig matkilde, og etterhvert også en viktig transportåre for menneskene som bodde her, vandret mellom bygdene, jaktet, fisket og hadde bufe i fjellet. Her fantes alt fra seterdrift, torving, vedhogst og utmarksslått med oppføring av sommerfjøs, til buer og skjåer for nødvendig oppbevaring og tørk av torv og høy. Utmarka hadde gode beiteforhold for både små- og storfe, selv om driftsforholdene kunne være utfordrende på grunn av de høye og bratte fjellene, og et til tider barskt klima.
Forverring av forholdene
Blokkenvassdraget har alltid vært usedvanlig rikt på fisk, både anadrome fiskeslag og ren innlandsfisk. Men i 1917 ble det nederste vannet demmet opp for å produsere elektrisitet til skipsverftsindustrien i bygda. Dette skulle få katastrofale følger for de anadrome fiskestammene i vassdraget, som ikke lenger kom seg verken opp eller ned mellom vannene og sjøen.
På midten av 1950-tallet ble også det tredje vatnet i vassdraget regulert, her ved at kraftindustrien fikk tappe vann derfra gjennom tunnel og rør. Nedtrappingen resulterte i svært redusert vanntilførsel til Blokkenvassdragets nedre del, og førte til ytterligere forverring av forholdene for den anadrome fisken.
Først i 1964 forsøkte grunneierne å gjøre noe med dette og bygde fisketrapp fra Blokkelva og opp til Nervatnet. Denne fungerte bare delvis og var i lange perioder stengt. Fra 1970-tallet ble overbefolkningen, spesielt av smårøye i de to nederste vatnene, svært merkbar. Fra 1990 ble det iverksatt rusefiske i Innervatnet. En stor innsats er nedlagt her, både av grunneiere og andre. Dette pågår fortsatt. De siste årene har det også vært fisket med ruser i Nervatnet. Kvaliteten på fisken i Innervatnet har, sakte men sikkert, bedret seg noe, men denne måten å fjerne småfisk fra store vatn på tar svært lang tid.
“Dette viser at på tross av alle hindrene på veien fra sjøen, klarer noen få av disse artene å forsere alle hindrene nedstrøms den nye demninga.”
Tilstanden for fiskebestandene i Nervatnet har forverret seg vesentlig de siste årene, med til dels store innslag av småfisk – særlig røye. Samtidig er det spesielt i dette vatnet man unntaksvis har fanget enkelteksemplarer av større, anadrom fisk. Dette viser at på tross av alle hindrene på veien fra sjøen, klarer noen få av disse artene å forsere alle hindrene nedstrøms den nye demninga.
Den nye generasjonen
De siste 15 årene har interessen for å ivareta og videreføre kulturen for hytteliv langs vassdraget i Blokkendalen skutt fart. Tradisjonene fra jakt, fiske og fjellvandring er videreført. Siden 1990-tallet har det også vært drevet regelmessig elgjakt langs vassdraget og i fjellene rundt på eget jaktvald. De eldre hyttene har i stor grad blitt overtatt, renovert og vedlikeholdt av nye generasjoner. Grunneierlaget har, etter ønske fra hytteeierne, lagt til rette for at de fikk kjøpe arealet hyttene står på. Dette har åpenbart virket motiverende for bruk av Blokkendalen og vassdraget til rekreasjon og fritidsaktiviteter. Også andre enn bygdefolkets etterkommere har fattet interesse for området og kjøpt hytteeiendommer, og på den måten bidratt til økt positiv aktivitet i området året rundt.
“Prosjektet Blokkenvassdraget er nå i full gang og samarbeider med både offentlige myndigheter, forskningsmiljø og lokalt næringsliv.”
Prosjekt Blokkenvassdraget
I 2019 vedtok Blokken Grunneierlag å iverksette et prosjekt med mål om å restaurere og reetablere Blokkenvassdraget som et fungerende anadromt vassdrag. Ved hjelp av gode krefter utenfor laget, ble foreningens Jakt- & Fiskeutvalg forsterket. Her fikk de i oppdrag å justere eksisterende driftsplan for vassdraget, inkludere prosjektet i planen og å iverksette dette. Det ble etter hvert etablert ei styringsgruppe for prosjektet med representanter fra Jakt- og Fiskeutvalget, grunneierlagets styre og med støttespillere hos lokal industri- og næringsvirksomhet. Prosjektet Blokkenvassdraget er nå i full gang og samarbeider med både offentlige myndigheter, forskningsmiljø og lokalt næringsliv. Det jobbes hardt med å skaffe finansiering for å kunne gjennomføre den svært omfattende og godt gjennomarbeidede tiltaksplanen iht. tidsplan.
“Villaks, sjøørret og sjørøye er i dag truede arter, men vi tror bestemt at de ennå kan reddes, bevares og høstes av for framtidige generasjoner - om vi vil det nok.”
Håpet
For at Blokkendalen fortsatt skal være et attraktivt område i årene som kommer, er det avgjørende at vannene og elvene som dominerer naturen her, igjen kan fremstå som et spennende og rikt anadromt vassdrag. Dette krever et godt samarbeid mellom private og framsynte initiativtakere, velvillige myndigheter, forskningsmiljø og næringsliv. Villaks, sjøørret og sjørøye er i dag truede arter, men vi tror bestemt at de ennå kan reddes, bevares og høstes av for framtidige generasjoner - om vi vil det nok.